Høystad Angus har jubileum i år, det er 30 år siden de første svarte kuene kom til gårds. Min far Svein Østmoe kjøpte 5 drektige kuer fra vestlandet i 1994, og det var stor stas når de gikk av dyretransporten.
Høystad Gård ligger på Koppang i Stor Elvdal kommune, den drives i dag av Svein Eberhard Østmoe som er 3. generasjons bruker. Gården ble kjøpt inn i familien i 1900, men er opprinnelig fra ca 1850. Eiendommen er på totalt 1139 dekar herav 357 dekar fulldyrket, 17 dekar overflatedyrket og 20 dekar innmarksbeite. Det er seter med beiterett på koppangskjølen 700moh.
Det har vært saueproduksjon på gården og det ble satt opp nytt sauefjøs til 120 vinterfòrede sauer i 1972. Min Far bygde opp angusbesetningen over flere år fra 1994 samtidig som det ble avlet sau. Da jeg tok over i 2006 hadde rovdyrpresset i beiteområdet blitt så stort at vi var lei avliving og kadaverleting – saueholdet ble avviklet og vi gikk «all in» for Angus. Vi sliter fortsatt med noe tap til ulv, men det går stort sett bra. De siste dokumenterte tatt av ulv er to oksekalver i 2018.
I 2006 bygde vi nytt ammekufjøs, liggebåsfjøs med plass til 41 mordyr med kalv. Fjøset er enkelt oppbygd uten tekniske finesser som streiker i Østerdalskulda. Fòrbrett i midten og kalvingsbinger/kalvegjømme i forlengelsen av fòrbrettet. Vi skraper med minilaster og det er en overgang innerst i fjøset så gjødselarealet er dyrefritt ved skraping. Et fjøs som fungerer bra, spesielt fint med kalvingsbinger lett tilgjengelig midt i fjøset.
Samtidig bygde vi om sauefjøset til ungdyr og en gruppe med ku, her ligger de på halmtalle og det er skrapeareal mot alle fòrbrett. Det er kaldt i Østerdalen og med kalving fra januar er det utfordrende med kaldtfjøs. Etter mange år med bæring av kalver inn og ut av varm gang, føning og veldig lite søvn bygget vi på et par tempererte avdelinger. Vi har nå 12 kalvingsbinger på 55 mordyr, derav 8 tempererte. Det angrer vi ikke på..
Høystad Angus er bygd opp fra de første 5 innkjøpte kuer og det er kjøpt lite livdyr i ettertid, men det har alltid blitt brukt okser av god kvalitet og dokumentasjon. Vi er veldig interessert i avl og vi startet med inseminering i 2008, jeg er i dag eierinseminør og vi inseminerer alt fra 1. april til beiteslipp, i år resulterte det i 37 kalver etter semin og 7 etter embryoinnlegg.
Vi har fått øynene opp for embryoteknologi og vi kjører et fast embryoprogram. Hver vår skyller vi høyindekskyr, dette gjør at vi raskt kan booste besetningen på gode egenskaper. Ei god ku kan få flere avkom på samme år. Vi legger også inn en del utenlandske embryo, dette gjør vi for å skape nye morlinjer. Vi ungår innavlproblematikk og det gir oss en litt mer spennende kalvingsperiode. Embryo innlegg har også gjort det mulig og raskt bygge opp en gruppe med stambokført rød angus.
Aktiv avl er som skrevet viktig for oss og vi har vært godkjent aktiv avlsbesetning siden 2010. Vektregistreringer er nyttig for god kontroll i besetningen, så vi veier fødsel, k200 og k365 hvert år. I 2019 bygde vi på en permanent veieavdeling i ungdyrfjøset, så nå veier vi hver 5 uke gjennom hele vinteren. Dette gir oss god dokumentasjon på besetningen og sikre avlsverdier.
Vi benytter oss av kåring på ungdyr, man blir fort blind på egne dyr så det er fint å få en ekstern vurdering. Dette gir også eventuelle kjøpere av livdyr en sikkerhet. Vi har kåret alle okser siden 2013. I 2019 startet vi å kåre kviger i tillegg, så nå får alle ungdyr på Høystad passet påskrevet. Vi syntes dette er nyttig informasjon å ta med seg i avlsarbeidet. Ved kåring blir også alle dyr ultralydmålt, man får da sett hvilke dyr som er best på muskel og marmorering, disse fenotypene er også viktig i nasjonal avl med hensyn på nye avlsverdier nettopp på imf og muskel.
Avlsinteressen gjør det også naturlig at vi bidrar mest mulig i det nasjonale avlsarbeidet. Vi melder alltid på kalver til fenotypetesten på staur. Noen ganger lykkes vi og det har blant annet resultert i Eliteoksen Manitu av Høystad. Manitu er 1.prioritert som far til årets testkalver, det er moro når det lykkes. Men uansett hvordan det går er det viktig og moro å være med, oppfordrer alle som har mulighet til å melde på lovende kalver til Staur.
Beiteperioden er viktig for best mulig økonomi i drifta. Store deler av flokken blir kjørt til fjells rundt 1 juli, der går de fritt på utmarksbeite frem til månedskiftet august/september. Vi har tilsyn flere ganger i uka, i tillegg har alle voksne dyr GPS fra Findmy. GPS er en nyttig teknologi, en kikk på telefonen gjør at vi kan rykke ut hvis de er litt på vidvanke.
Beitetiden er en trivelig periode, og det er godt for sjela å sitte på en stubbe, se på beitende dyr og høre bjelleklangen i skogen.
Kalvene blir skilt ifra rett fra utmarksbeite og plassert i liggebåsfjøset, her går de en liten uke til avvenning. Etter avvenning blir de sluset over i tallefjøset, veid, skilt på kjønn og behandlet for innvendige og utvendige utøy.
Kuene deles opp i tre grupper, egne avlsdyr, livdyr for salg og slaktedyr. Disse går så ute til været eller slaktedato sier noe annet.
Vi kjører en ganske hard utrangering og setter på 12-15 kviger hvert år. Dette gjør at vi har en utrangering på 20-30%. Skal man få god avlsfremgang er det viktig med ny genetikk i mordyra. Hvis det nasjonale avlsarbeidet gjøres riktig skal nye generasjoner være litt bedre en den siste. Her er rapporten avdrått i storfekjøttkontrollen fin å kikke på, er det kuer som avvenner dårlige kalver hvert år er det bedre å gi plassen til en lovende kvige.
Det har vært en krevende periode for alle bønder den siste tiden, og spesielt for oss som driver med grovfòrbasert produksjon. Men jeg er dum nok til å tro at nå blir det bedre. 30 år til – tvilsomt, men jeg gir meg ikke riktig enda. Jeg brenner fortsatt for det Norske avlsarbeidet og den flotte rasen vår – Aberdeen Angus.
Sluttspurt